Fellesskolen 2.0
Morten Fiskaa skriver i sitt innlegg at vi må prøve et alternativ til skolen. Jeg hadde selv en diskusjon med en kollega om dette temaet her forleden; hvordan skal vi definere klasserommets vegger, de metoder og arbeidsmåter vi tar i bruk med tanke på det elevmangfoldet vi har.
Jeg leste nylig boka Skolevegringsmysteriet av Brochmann og Madsen (2022), som jeg fant meget interessant. Det var ikke direkte noe nybrottsarbeid det som ble presentert i boka, men mer en bevisstgjøring og presentasjon av perspektiver og kunnskap i et fornyet og nødvendig breddeformat.
Boka handler om skolevegring, eller ufrivillig skolefravær, og forfatterne er flinke til å dra de historiske og samfunnsaktuelle linjene, slik at man får en bedre kontekst og ramme for forståelse og oversyn.
Jeg har tidligere skrevet om skolen som den alternative læringsarena, som nettopp handler om det Fiskaa skriver om, samt temaet Brochmann og Madsen omtaler i sin bok.
Skolen er, akkurat som samfunnet, og individet, i kontinuerlig endring. Men, jeg vet ikke om vi må prøve et alternativ til skolen slik Fiskaa argumenterer for. Men heller en skole med flere alternativer.
Nå er jo den politiske kongstanken at alle barn skal inn innenfor de samme fire vegger. Hvilket er en god tanke. Men tar det nok hensyn til den elevgruppen Fiskaa omtaler? Det mangler ikke på ressurser, etater eller fagpersoner som stilles til rådighet for de elevene som trenger det. Og for de elevene det gjelder, så foreligger det et ønske om å være en del av fellesskapet, både det sosiale og faglige, men grunnet ulike utfordringer, så har man behov for individuelle tilrettelegginger.
Jeg tenker heller at det er et stadig uprøvd og uutnyttet potensial i den offentlige skolen, med de ressurser som er tilgjengelig, for i ytterligere grad å imøtekomme og tilrettelegge for elevmangfoldet anno 2023 og kommende år.
Fellesskolen 2.0 fordrer en politisk vilje til å satse mer på skolen, både hva gjelder ressurser, økonomiske som materiell. I dette ligger også det rent organisatoriske, og hvilke rammer og metoder vi har mulighet til å operere etter.
For det skal ikke stå på oss som jobber i skolen når det kommer til å tilrettelegge for elevene våre.