Spesialpedagogens refleksjoner #6
Et tilbakeblikk på tredje sesong
Et tilbakeblikk på tredje sesong
Når jeg skriver dette, viser kalenderen 20. desember, og juleferien er påbegynt. Om noen dager slippes julespesialen, som i år er fordelt over to episoder, med til sammen tre samtaler. Hvorav to er om sesongens hovedtema; ASK.
Flesteparten av sesongens ordinære episoder, ble spilt inn høsten 2023, og i arbeidet med etterproduksjonen og klargjøring av episodene, har det vært interessant å høre gjennom hver enkelt, og reflektere over innholdet i den enkelte samtale.
Det har også vært interessant og spennende å gjennomføre den første temabaserte sesongen, for på den måten kunne dykke godt ned i et bestemt tema, for slik å kunne vise bredden, og vise de ulike aspektene fra den enkelte samtalepartner.
Flere av aspektene er gjenkjennelig fra episode til episode, samtidig som hver episode og samtale bærer med seg sine egne nyanser.
De tilbakemeldingene jeg har fått fra dere lyttere og lesere, hvorav enkelte også har ønsket å bidra, viser et tydelig engasjement for dette temaet. Hvilket også vises i lyttertallene gjennom sesongen.
Gjennom arbeidet og de tilbakemeldinger jeg har fått, så har jeg også kommet i kontakt med dere lyttere og følgere, som igjen har sporet meg videre til nye veier som vil bli fulgt i det videre arbeidet med podkasten og bloggen.
Fra den første ordinære episoden, hvor to rådgivere fra Statped gjestet, til den siste, hvor Maria fra Tobii gjestet; å gjøre kommunikasjon tilgjengelig, å gi den enkelte person en mulighet til å delta i et kommunikativ samspill, gjennom bruk av supplerende eller alternativt kommunikative verktøy. Å tilrettelegge slik at de med behov for ASK får ytret seg, får brukt sin stemme. Får deltatt i samfunnet utifra sine forutsetninger.
Gjennom arbeidet med denne sesongen, fra Anita og Bjørg i Statped, til Eli i Tegnsentralen og Sue i Widget; viktigheten av dette arbeidet, for å øke forståelsen og kunnskapen, slik at stadig flere får sin stemme hørt. Med de verktøyene og mulighetene vi nå har tilgjengelig.
Samfunnet har et felles ansvar for å tilrettelegge for en universell utforming, og i det gi alle en mulighet for å få utøve sin ytringsfrihet. Sin menneskerett.
Spesialpedagogens refleksjoner #5
Vi har et iboende ønske om å forstå hverandre, å skape broer og å forene oss. Ulike språk og kulturer gir et nødvendig og berikende mangfold og fellesskap, hvor vi stadig bygger nye broer til hverandre.
Babels tårn
På en helgetur til København i tidligere i høst, begynte min samboer og jeg å snakke om alle de ulike menneskene i frokostsalen, og alle språkene, nasjonalitetene og kulturene de representerer.
Samtalen førte oss inn på filmen «Babel», og med det historien om «Babels tårn»:
1Hele jorden hadde samme språk og samme ord. 2Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der. 3De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. 4Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» 5Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. 6Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. 7Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!» 8Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. 9Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden (Bibel.no)
Mennesker og språk er og blir fascinerende; hvordan vi kommuniserer med hverandre på ulike måter, både verbalt og non-verbalt. Hvordan vi bruker sansene til å tolke og søke etter mening og forståelse i det som blir formidlet.
Historien om “Babels tårn” er sånn sett et godt bilde på dette, og det gir en god bro til denne måndens perspektiv av Ingunn Aihonen, som skriver om det å bruke ASK som et felles språk, en brobygger. Et felles språk for å skape felles forståelse.
Slik Ingebord Ribu, førsteamanuensis ved Oslo Met, påpeker i denne episoden, alle mennesker er flerspråklige. I det så ligger også kimen til forvirring, frustrasjon, men også det iboende ønske om å forstå de rundt oss. De som passerer oss mens vi sitter på en kafe i København.
Vi har et iboende ønske om å forstå hverandre, å skape broer og å forene oss. Ulike språk og kulturer gir et nødvendig og berikende mangfold og fellesskap, hvor vi stadig bygger nye broer til hverandre.
Spesialpedagogens refleksjoner #4 : 20/20
Arbeidet med denne månedens spalte begynte under første samling av Ped6665 i Trondheim, i slutten av september.
Dette emnet handler om læringsteknologi for personer som er svaksynte.
I løpet av denne samlingen ble betegnelsen 20/20 eller 6/6 nevnt, og det, i tillegg til de praktiske øvelsene og det som ble presentert av informasjon, bidro til temaet for denne månedens spalte.
Tittelen på denne månedens refleksjoner, 20/20, viser til perfekt syn. Man ser helt klart.
Det er også deler av tittelen på et dobbeltalbum fra Justin Timberlake.
En av sangene heter «Tunnel Vision», og deler av teksten er som følger:
«(…) But my camera lenses only get set to zoom. (…) I got that tunnel vision for you.»
En av øvelsene vi skulle gjennom på nevnte samling, var å prøve ulike briller for synet er redusert. Blant annet såkalt
RP ( Retinis pigmentosa) hvor man blant annet kan få kikkertsyn/ tunnelsyn .
Dette, samt det å høre på Sondre Nordland berette om sin oppvekst og studiehverdag ved NTNU som svaksynt , som jeg var så heldig å få lage til en egen episode om; det bar med seg noen tanker og refleksjoner rundt denne tematikken.
Budskapet i Timberlake sin tekst er riktignok av en annen betydning enn det å være svaksynt, men bildet og assosiasjonen det gir, er det samme som det å ha RP. Hvor snevert synet ditt er, og hvilke utfordringer og tilretteleggingsbehov det gir.
Å se alt i klarsyn gjennom hele livet er de færreste av oss forunt, men det å gjøre seg noen tanker og refleksjoner rundt dette og få erfare hva et synstap innebærer; det vil være en øyeåpner for den enkelte.
Bare tenk på hvor avhengig vi er av synet i den daglige aktiviteten, og i hvilken grad vi tar det for gitt.
Det er noe å bruke litt tid på i ny og ne.
Spesialpedagogens refleksjoner #3
Er det lærerne som bør skjerpe seg?
I sin kommentar fra 7.9.24 avslutter Maryam Iqbal Tahir med å stille dette spørsmålet.
Jeg mener at svaret på dette spørsmålet gir seg selv.
Når man har valgt å jobbe i skolen, å jobbe med barn og unge, og være ansvarlig for og ha oversikt over den faglige og sosiale utviklingen til et tosifret antall elever, så er man seg i høyeste grad dette ansvaret bevisst. Og det er nettopp derfor man svarer på meldinger som kommer fra foreldre en sen tirsdagskveld.
Fordi vi bryr oss, og vil barnas beste.
Akkurat som foreldrene.
Vi drar i samme retning.
Gjennom mitt arbeid med podkasten «Spesialpedagogens hjørne», og trilogien #robustebarn, er det særlig en ting som kom frem; denne foreldregenerasjonen gir det remmer og tøy holder for sine barn.
Et synlig tegn på dette er graden av organisering av fritiden, kommunikasjon med skolen og det å gjøre sitt beste for å navigere i jungelen av velmennende råd om oppdragelse.
I dette ligger både ønsket om en skreddersøm for sitt barn, samt oppfølging av om barnet får i seg nok mat.
Man ønsker det beste for sitt barn.
På den andre siden; bør det ikke gi en respekt og tillit til læreren som ønsker at et foreldrepar skal ta mer tak og sette mer krav til sitt barn?
Jeg synes det blir for enkelt å stille spørsmål rundt læreres engasjement og forpliktelse til jobben. Ved å ta jobb i skolen, viser man som lærer nettopp dette.
Engasjement og forpliktelse for det enkelte barn.
Spesialpedagogens refleksjoner #2
Gjennom arbeidet med sesong 3, som nå er i gang, og hvor temaet er ASK, har jeg vært så heldig å komme i kontakt med, og snakke med mange dyktige og engasjerte fagpersoner. Fagpersoner som har et brennende engasjement for at alle skal få bruke sitt eget språk til å uttrykke sine meninger og ønsker.
Slik jeg skrev om i første post av denne spalten, så har erfaringene, møtene og samtalene jeg har fått anledning til å være en del av, og menneskene i disse møtene; det er et enormt engasjement der ute.
Dette engasjementet håper jeg alltid at du som lytter får oppleve å ta del i gjennom å høre på podkasten, og på den måten få en større forståelse for den store bredden i det spesialpedagogiske feltet.
Dette engasjementet håper jeg også at du får oppleve i sesong 3, hvor podkasten får sin første temabaserte sesong. Det vil, som ved de foregående sesongene, også her komme spesial- og bonusepisoder. Men sesongens ordinære episoder er fortsatt fordelt på en episode i måneden.
Så; hvorfor en temabasert sesong?
Det korte og enkle svaret er for å vise bredden og skape en større forståelse for ASK.
Gjennom samtalene og møtene jeg har hatt med gjestene i disse episodene, så har i hvert fall jeg fått en større bevissthet om hva ASK er, hvilke muligheter som er tilgjengelig, ulik metodikk, og den menneskeretten det er å kunne uttrykke egne meninger og ønsker.
Opptakene til denne sesongen startet for et år siden, og ble ferdigstilt våren 2024.
Samtalene med Eli, Anita & Bjørg, Alexander, Maria og de andre har, gjennom sin personlige historier og faglige drivkraft, bidratt til å beskrive kompleksiteten og mangfoldigheten i ASK, og med det gitt et innblikk i betydningen og dybden i en forkortelse på tre bokstaver.
En annen grunn til at jeg ønsket å lage en temabasert sesong, var også etter eget ønske om å lære mer. Få mer innsikt og forståelse, samt tilegne meg mer kunnskap og kompetanse, og kunne videreføre dette til egen praksis.
I arbeidet med denne podkasten vil dette alltid ligge til bunn som en av flere grunner til at jeg ønsker å lage en eller flere episoder om et tema. For å få bedre innsikt og mer forståelse.
Jeg håper at dette også gjelder deg som leser av bloggen og lytter av podkasten; at du får en større og bedre forståelse, og ser mer av bredden av de smalere temaene.
Spesialpedagogens refleksjoner
I dag er det ett år siden podkasten og bloggen « Spesialpedagogens hjørne» ble lansert, og podkasten har nå lagt bak seg sine to første sesonger.
For å markere denne dagen kommer det i dag en årsspesial- episode, samtidig som arbeidet med den kommende tredje sesongen er godt i gang.
Fra podkasten sin spede begynnelse, hvor tanken var å lage mindre episoder, så har den hatt en utrolig spennende og givende utvikling. Ikke bare har spilletiden økt fra et snaue 15 min til drøye timen, men alle de menneskelige møtene og de faglige samtalene; det gir en enorm drivkraft.
For min del, som er ene og alene ansvarlig for alt som gjøres, så gir det meg mulighet til å lære mer på flere områder; både hva gjelder det tekniske, faglige og menneskelige.
Av disse tre, så er det de to sistnevnte som er av størst verdi. Både for meg, og forhåpentligvis også for de som hører på og for de jeg er så heldig å få møte.
Det at dyktige fagpersoner som jeg tar kontakt med, er så positive og interessert i å delta og snakke om ulike faglige temaer innen spesialpedagogikk for slik å skape større forståelse og bevissthet rundt disse temaene; det er noe jeg setter umåtelig stor pris på.
Og ikke bare her hjemme, men også fra England, USA og New Zealand. På dette punktet kommer også gode tekniske løsninger inn i bildet, for det hadde naturligvis vært vanskelig å få til disse intervjuene uten gode digitale verktøy.
Jeg synes alltid det er spennende å treffe nye mennesker, og lære av disse, og få utvidet egne perspektiver. Derfor er jeg utrolig takknemlig for alle som har stilt opp, og som kommer til å delta i fremtidige innspillinger.
Jeg gleder meg enormt til å ta fatt på det andre året til podkasten, og vil få benytte anledningen til å takke alle som bidrar, følger og som blir nye følgere i tiden fremover; sammen kan vi bidra til å skape større forståelse og økt bevissthet