Å gjøre fellesskapet tilgjengelig: Inkludering av barn med nedsatt hørsel i barnehagen” av Anne- Mari Nordnes
Inkludering av barn med nedsatt hørsel i barnehagen handler ikke bare om tilrettelegging for utvikling og læring. En må skape et miljø hvor alle barn føler seg som en del av fellesskapet. Barnehagen er ofte det første stedet barn møter et større sosialt miljø utenfor hjemmet. For barn med nedsatt hørsel kan dette være utfordrende. Å skape et tilgjengelig og inkluderende miljø krever bevissthet, tilrettelegging og en forståelse av de unike behovene til disse barna.
For at barn med nedsatt hørsel skal få et best mulig utgangspunkt for utvikling og læring og et likeverdig barnehagetilbud er det helt nødvendig med god tilrettelegging i barnehagen. Hørselstap skaper en barriere for kommunikasjon mellom barnet og de andre. Forskning viser at små barn med nedsatt hørsel er sårbare med tanke på utvikling av språk, kommunikasjon og sosial kompetanse. Dersom dette ikke tas hensyn til vil det kunne ha konsekvenser for barnets utvikling på sikt.
Samarbeid og forståelse
Inkludering starter med et samarbeid mellom barnehageansatte og foreldre. Dette samarbeidet sikrer at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.
Barnehagebarn med hørselstap er en relativt lavfrekvent gruppe. Ofte er det for lite kunnskap om nedsatt hørsel. Ansatte må søke kunnskap for å forstå barnets hørselstap. De må forstå hvordan dette påvirker deres kommunikasjon og hvordan de kan tilpasse seg for å møte barnets behov. Ofte er det behov for audiopedagogisk kunnskap som noen pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT) rundt i landet og Statped innehar.
Skap en lyttende og visuell læringsarena
For barn med nedsatt hørsel er lydmiljøet avgjørende. Støy kan gjøre det vanskelig å oppfatte felles beskjeder og delta i samtaler, både med barn og voksne. Ofte er det slik at jo flere mennesker som er i et rom, desto mer støy blir det. Det kan derfor være nyttig å dele barnegruppen i mindre grupper.
Rommene barna oppholder seg i har noe å si for hvordan lyden oppfører seg. Harde flater vil reflektere lyd i større grad og fører til at lyden blir «hengende» lengre i rommet slik at den forstyrrer ønsket lyd. Tiltak som å redusere etterklang ved hjelp av gardiner, akustikkplater, og å dele opp store rom i mindre rom, kan bidra til å forbedre forholdene. Det er viktig å identifisere og minimere bakgrunnsstøy, som radio eller støy fra lekekasser, slik at barnet får bedre tilgang til tale.
Barn med nedsatt hørsel vil også ha utbytte av visuell tilrettelegging. Personalet kan bruke tydelig mimikk, kroppsspråk og munnavlesning for å forsterke kommunikasjonen. Rommet bør være godt opplyst, og man må være bevisst på motlys fra vinduer som kan gjøre det vanskelig å se ansiktene til de som snakker. Visuelle hjelpemidler som dagtavler og bilder kan også brukes til å gi barnet oversikt over dagens aktiviteter. Tegn til tale er også en visuell støtte noen barn kan ha nytte av.
Hvordan barn med hørselstap er plassert i rommet har også betydning for deres tilgang til lyd. Hørselsteknisk utstyr fungerer best når avstanden til lydkilden er liten. Er barnet lengre unna lydkilden enn 2-3 meter vil teknologien ha utfordringer med å fange opp lyder og gjengi dem på en god måte. Det er derfor viktig at man er nært barnet når man skal kommunisere verbalt.
En av de vanligste konsekvensene av nedsatt hørsel er at det blir vanskeligere å oppfatte talespråklyder. Dette gjelder særlig de språklydene som inneholder mest mening. Når du har et hørselstap bruker du mer energi på å lytte og et høreapparat/cochleaimplantat vil ikke gjøre at barnet hører normalt.
Tilrettelegging av aktiviteter og lek
Når det kommer til pedagogisk tilrettelegging for barn med nedsatt hørsel, vet vi at disse barna kan ha stort behov for, og nytte av oversiktlighet og forutsigbarhet i hverdagen. De trenger flere gjentagelser, ikke fordi de har utfordringer med å lære, men fordi ord/begreper og lyder kanskje forsvinner i bakgrunnsstøyen. Dermed vil de ha vansker med å få etablert begreper som andre barn plukker opp uten at det er rettet mot dem.
Videre har de behov for voksne som er gode språklige forbilder, som snakker rolig og tydelig, uten å overdrive, og som bruker kroppsspråk, ansiktsmimikk og naturlige tegn som understreker det som blir sagt. Dette vil bidra til å lette forståelsen hos den som lytter.
Antall ansatte og barn og hvordan disse organiserer seg i form av gruppedeling har stor påvirkning på språkmiljøet. Et godt opplæringstilbud for hørselshemmede barn har sammenheng med størrelsen på gruppen barnet er i. Dersom antall kommunikasjonspartnere blir for mange kan det være vanskelig å henge med i samtalen. Personalet i barnehagen må derfor være proaktive i å tilrettelegge lek og aktiviteter slik at barnet med nedsatt hørsel kan delta. For barn med nedsatt hørsel er deltakelse i lek en viktig vei til sosial utvikling.
En inkluderende holdning
Den viktigste komponenten for å skape et tilgjengelig fellesskap er en inkluderende holdning blant barnehagens ansatte og barn. Dette krever en bevissthet om at alle barn er forskjellige, men likevel har samme behov for å føle seg sett, hørt og inkludert. Inkludering handler ikke bare om tilrettelegging av det fysiske miljøet, men også om å skape et psykososialt miljø hvor barn med nedsatt hørsel er en naturlig del av fellesskapet.
