"Er det rom for alle?” av Hilde Nøstvik Larsen

I anledningen Dyslexia Awareness Month skal dette innlegget handle om dysleksivennlig tilrettelegging og dysleksivennlige klasserom. Det er tilfeldig. Jeg kunne like gjerne sagt ADHD-vennlige klasserom, DLD-vennlige klasserom eller autismevennlige klasserom.

I Læreplanen LK 20 beskrives følgende:

«I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs»

Videre står det at kjennetegn på et inkluderende fellesskap er at barn og elever

◦         har tilgang til fellesskapet

◦         samarbeider med andre

◦         får læringsutbytte både sosialt og faglig

◦         opplever at de blir anerkjent og akseptert

Til tross for fine ord viser UU-utvalget rapport om universell utforming fra 2023 at manglende universell utforming truer retten til likeverdig opplæring. Løsningene som benyttes i skolen i dag tilfredstiller ikke minstekravene i loven, og de mulighetene som finnes blir ikke tatt i bruk på en inkluderende måte.  Dette er vårt ansvar, folkens. Vi sitter på mulighetene, på ressursene, på kompetansen og på de digitale enhetene.

Man regner at ca 5-7% av alle elever i norsk skole har dysleksi. Videre regner man at 1 av14 barn barn har en utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD). Ca 5% av alle elever har ADHD. Mellom 1-2 % av eleven har en autismespekterforstyrrelse. Det er med andre ord elever med utviklingsforstyrrelser i hvert eneste klasserom i Norge. Og hver og en av oss som jobber i et klasserom har et ansvar.

Ellinor Kennerø Tønner er rektor på en skole i Sverige og har lenge jobbet med det hun kaller NPF-sikring (Sikring av læringsmiljøet for elever med nevroutviklingsforstyrrelser). Hun var en av foredragsholderne på fagkonferansen «Spesialundervisning som virker» som fant sted i januar 2024.

Et tidligere foredrag av Kennerø, med tittelen «Att skapa en skola for alla» ligger åpnet på Youtube og anbefales for alle med interesse for elever. Du kan se foredraget her.

Dysleksi og tilleggsvansker

Dysleksi kommer ofte til uttrykk som mer enn vansker med lesing og skriving. Vanlige tilleggsvansker kan være

-      vansker med å planlegge og strukturere arbeidet

-      Vansker med rom og retning, f eks vansker med å lære forskjellen på høyre og venstre

-      Vansker med å forstå en tidslinje, kalender, årstider, klokke etc.

-      Motoriske vansker, både finmotoriske og grovmotoriske

-      Vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon

Det er viktig å merke seg at dette ikke er diagnostiske kriterier, men tilleggsvansker mange med dysleksi opplever. Det er helt avgjørende at også disse vanskene blir møtt og forstått.

Hva er dysleksivennlig undervisning?

Dysleksivennlig undervisning handler om å lage en undervisning som legger til rette for læring og utvikling hos hver enkelte, på en måte som ivaretar de ulike særtrekkene ved dysleksi og tilleggsvanskene det ofte medfører.

Dette kjennetegnes av

-      tydelig struktur og fast oppstart

-      aktivering av førforståelse hos elevene

-      gjennomgang av læringsmål

-      innhold og arbeidsmåte

-      tilpass den verbale informasjonen og bruk korte setninger

-      gjenta vesentlig informasjon

-      stopp opp og forklar nye og viktige ord og begreper

-      sjekk at elevene har forstått- forklar på nye måter. 

-      sett struktur på timeplanen!   

-      plassering i klasserom

-      bruk flere sanser

-      åpne for tilrettelagte prøver og alternative vurderingsformer 

-      vær bevisst valg av lekser

Bruk av kompenserende hjelpemidler

I det lange løp er det viktig å legge til rette for at elevens vansker med lesing og skriving ikke går på bekostning av elevens evne til formidling.  I de digitale enhetene finnes det mange funksjoner som kan bidra til å gjøre skriftspråket mer tilgjengelig for personer med dysleksi. Vi kan skille mellom generell lese- og skrivestøtte, og utvidet lese- og skrivestøtte.

Det er særlig viktig å komme raskt i gang med bruk av kompenserende hjelpemidler som diktering og talesyntese, samt utvidet lese- og skrivestøtte. Elevene trenger opplæring i - og oppfølging av - bruken av disse. Opplæring i bruk av disse funksjonene kan med fordel modelleres av lærere og gjennomføres i hel klasse. Både diktering og bruk av talesyntese er ferdigheter som må øves på, og det stilles samme formmessige krav til en tekst som er produsert ved hjelp av diktering som på tastatur. (Statped, 2024)

Generell lese-og skrivestøtte er funksjoner som er tilgjengelig for alle gjennom de aller fleste digitale enheter. Bruk av stavekontroll, diktering, talesyntese, ordbøker, lesevisning og OCR funksjon er eksempler på dette.

Inkluderende praksis - i praksis.

Martine går i 3.klasse på en skole i Innlandet fylke. Hun elsker skolen, og særlig å fortelle historier. Martine har dysleksi og fikk diagnosen tidlig.

I en norsktime skriver klassen historier og Martine skriver historien «Morderen».

 Læreren til Martine har innført diktering som ferdighet for alle elevene i klassen. De har jobbet med dette i hel klasse, i grupper og individuelt. En annen norsktime skriver Martine en historie ved hjelp av diktering.

Å ta i bruk diktering kan hjelpe elever med lese- og skrivevansker å utvikle sin glede og evne til formidling og historiefortelling.

Statped har gitt noen anbefalinger om hvordan komme i gang med diktering

-    bruk god tid

-    la ferdigheten diktering være et mål i seg selv i starten

-    begynn med enkle skriveoppgaver. Modeller gjennom å bruke diktering selv.

-     la elevene bli godt kjent med dikteringsfunksjonene.

-    vis at du har en positiv holdning til det å formidle gjennom diktering.

-    spør elevene hvordan og når de vil foretrekke å bruke diktering. Legg til rette for diktering i klasserommet.

-    bruk høretelefoner med innebygd mikrofon

Dette er vårt ansvar, folkens. Vi sitter på mulighetene, på ressursene, på kompetansen og på de digitale enhetene.  Bruk dem riktig- og sikre at alle elever får mulighet til å lære , utvikle seg og vise sin kompetanse. Det er vårt viktigste oppdrag.