Spesialpedagogens refleksjoner #3 - den autisme (nevro)vennlige skolen

Den 2. april markeres av FN som World Autism Awareness Day, og er en del av Autism

Awareness Month.

Målet med denne måneden er å skape mer forståelse og bevissthet rundt autisme som

diagnose, både for det enkelte individ, men også for samfunnet rundt. For det er med økt

forståelse at vi får en økt bevissthet for hva denne diagnosen, i hele sitt spekter, betyr for

den enkelte. I den nåværende sesongen av min egen podkast «Spesialpedagogens

hjørne» er hovedtemaet autisme, for nettopp å bidra til dette arbeidet.

Roald Øien, professor i spesialpedagogikk og utviklingspsykologi ved Universitetet i

Tromsø, sier i nyeste episoden av podkasten «Det virker! - en podkasten om

spesialpedagogikk» at 1- 2 % av befolkningen har en autismespekterdiagnose, ofte også

tilleggsdiagnoser.

Øien påpeker også at andelen som får denne diagnosen har økt, hvilket beror på at vi har

fått mer kunnskap og «blitt flinkere til å identifisere autisme i befolkningen».

Å tilrettelegge for denne gruppen elever, hvor det er store individuelle forskjeller, er

krevende, fascinerende, givende (som for alle elever) og fordrer, som Øien sier «skolen

må ønske å gjøre en en god jobb med de elevene som har autisme, men også andre

utviklingsforstyrrelser». Men det krever også en forståelse og kunnskap for hva som

kjennetegner autismevennlig tilrettelegging.

Lill Helen Meisingset, inspektør ved Nordvoll skole og autismesenter, fremhever et ryddig

klasserom, med en tydelig struktur og forutsigbarhet som svarer på spørsmålene; hva skal

jeg nå, hvor skal jeg være og hvor finner jeg det jeg trenger, hvem skal jeg være med og

hvem kan jeg spørre, hvor lenge skal jeg gjøre denne oppgaven, og hva skal jeg gjøre

etterpå. Det er også viktig med tydelig visuell støtte. Dette bidrar til at det blir lettere for

den enkelte elev å filtrere bort unødvendig støy, noe som igjen vil gi den enkelte elev

større kapasitet for å lære.

I norsk barnehage og skole har vi blitt stadig flinkere på dette, men vi har stadig en vei å

gå. Både hva gjelder kompetanseheving, for både autisme og andre

nevroutviklingsforstyrrelser.

Som Øien sier; alle tjener på en autismevennlig skole.

Neste
Neste

Spesialpedagogens refleksjoner #2