Spesialpedagogens refleksjoner #3

Er det lærerne som bør skjerpe seg?

I sin kommentar fra 7.9.24 avslutter Maryam Iqbal Tahir med å stille dette spørsmålet.

Jeg mener at svaret på dette spørsmålet gir seg selv.

Når man har valgt å jobbe i skolen, å jobbe med barn og unge, og være ansvarlig for og ha oversikt over den faglige og sosiale utviklingen til et tosifret antall elever, så er man seg i høyeste grad dette ansvaret bevisst. Og det er nettopp derfor man svarer på meldinger som kommer fra foreldre en sen tirsdagskveld.

Fordi vi bryr oss, og vil barnas beste.

Akkurat som foreldrene.

Vi drar i samme retning.

Gjennom mitt arbeid med podkasten «Spesialpedagogens hjørne», og trilogien #robustebarn, er det særlig en ting som kom frem; denne foreldregenerasjonen gir det remmer og tøy holder for sine barn.

Et synlig tegn på dette er graden av organisering av fritiden, kommunikasjon med skolen og det å gjøre sitt beste for å navigere i jungelen av velmennende råd om oppdragelse.

I dette ligger både ønsket om en skreddersøm for sitt barn, samt oppfølging av om barnet får i seg nok mat.

Man ønsker det beste for sitt barn.

På den andre siden; bør det ikke gi en respekt og tillit til læreren som ønsker at et foreldrepar skal ta mer tak og sette mer krav til sitt barn?

Jeg synes det blir for enkelt å stille spørsmål rundt læreres engasjement og forpliktelse til jobben. Ved å ta jobb i skolen, viser man som lærer nettopp dette.

Engasjement og forpliktelse for det enkelte barn.