Den ansvarsbevisste skolen
Christer Veland Aas skriver i sin kronikk på NRK Ytring (6.6.23) at «vi har sett en totalt ansvarsløs digitalisering i skolen», og ber videre om at nettbrettene må ut, og IT- faget inn.
For å ta det siste først; IT- faget er allerede inne. Kanskje ikke akkurat slik Aas ønsker, eller slik det var tidligere, med et eget datarom eller en egen time på timeplanen, men hvis du ser på ulike læreplaner, blant annet i matematikk og naturfag, så vil du se kompetansemål som omhandler det å få en forståelse for programmering. Dette kan gjøres, og blir gjort, både på iPad og PC. Avhengig av hva den enkelte lærer anser som mest hensiktsmessig.
Til det første punktet, om at nettbrettene må ut. Dette begrunnes med at nettbrettet som et digitalt verktøy «er betydelig mindre effektive i mange fag enn tradisjonelle læremidler og verktøy». Jeg skulle gjerne sett at dette hadde blitt eksemplifisert i kronikken til Aas.
Men joda, det er klart at nettbrettet er mindre effektivt i arbeid med ulike mål og oppgaver. Akkurat slik som PC er. Akkurat slik som læreboka, blyanten og skriveboka er.
Da er det jo veldig fint at vi som jobber i skolen har en både- og- tankegang. Det er klart at det er forskjeller, men vi jobber alle etter samme læreplaner. Hvor det tydelig står hva elevene skal opparbeide seg av kompetanse i de ulike fagene. Både med og uten digitale verktøy.
Det har blitt skrevet veldig mye i denne debatten den siste tiden, akkurat slik det har blitt gjort gjennom de siste årene, og slik det vil forsette fremover. I takt med utviklingen. Og slik skal det være, av den grunn at vi bryr oss om norsk skole og barn og unges fremtid.
En del av denne debatten er ønsket om mer forskning og resultater. Hvilket er forståelig. Forskning tall og resultater. Forskning er enkelt å forholde seg til. I hvert fall noen ganger.
I den forbindelse kan jeg anbefale episoden av Foreldrerådet (05.05.23) med professor Øystein Gilje fra Universitetet i Oslo. Han viste til hvordan man kan kombinere bruk av ulike verktøy for å jobbe med for eksempel mål i naturfag på en mer mangfoldig måte.
Der hvor det tidligere kanskje «bare» var snakk om å lære om sommerfugler i klasserommet, gjennom å lese i boka, så starter denne reisen i klasserommet, før man tar med seg eks. ipad eller tegneblokka ut på tur, tar eller tegner et bilde. Deretter, vel tilbake i klasserommet, begynner man på arbeidet med å skrive en tekst/lage en film/presentasjon om sommerfuglen. Og i dette arbeidet følger elevene kriterier for hva som skal med i arbeidet, og det er mulig å bruke både tekst, bilder og lyd.
I ytringen etterlyses de mer praktiske oppgavene; musisering, sløyd, notelære, langlesing og håndskrift.
Igjen oppfordrer jeg Aas til å ta en titt på læreplanene og de ulike kompetansemålene. Det vil selvfølgelig variere fra skole til skole hva man har av ressurser, men vi jobber alle etter samme mål for å styrke de grunnleggende ferdighetene: lesing, skriving, regning, muntlig og digitalt.
Avslutningsvis vil jeg få vise til Carl Andreas Myrland sin kronikk (01.06.23), og gjenta hans oppfordring; ta en titt på #mittklasserom på Twitter for å få et bredt og godt innblikk i det varierte arbeidet som gjøres i norsk skole.